Kokkelandslaget – en realityserie med suksess

Av Borghild Fiskå

I listen som følger over kjøkkensjefer bransjen selv peker ut som den beste dét året, følger de unge, norske kokkeprofilene som fra 1980 og til nå har preget den blomstrende veksten i norsk kokkekunst og stimulert interessen for norsk gastronomi.

Til forskjell fra enerne i en rekke andre land søkte profilene sammen og dannet landslag. Når dyktige, sultne, ambisiøse ungkokker løfter i flokk, kan resultatet leses ut av medaljeoversiktene fra internasjonale mesterskap etter 1980. Utlandet merket tidlig den solidaritetsfølelsen og gleden over å gjøre hverandre gode, som har kjennetegnet norske kokkelandslag.

Enkelte navn vil stå som bautaer i landslagshistorien fra 1980 til 2010; ingen gjemt og ingen glemt. Edgar Ludl (ÅK 1980), Harald Osa (ÅK1986) og i dette årtusen, Sven Erik Renaa (ÅK 2008), har hatt større innflytelse enn de fleste. –Det var Renaa og lagene hans som parkerte oss i verdenstoppen, fastslår Osa.

Osa ønsker også å trekke fram fotograf Bengt Wilson. I en årrekke overlevde landslaget takket være alle ressursene han tilførte miljøet. For innsatsen er han utnevnt til æresmedlem av NKL.

Østerriksk-fødte Edgar Ludl i Sandefjord ble en brobrygger fra den tiden finmaten ble laget i hotellkjøkkenet, i hovedsak overvåket av klassisk-skolerte, strenge kjøkkensjefer fra Kontinentet.

Dyktige Ludl utmerket seg med en åpnere holdning overfor en norsk tradisjon og verdien av å skape en nasjonal kokkekunst. Han startet også i Park Hotel i Sandefjord, men vil være best kjent for publikum fra restauranten Ludls Gourmet i samme by; et arnested og utstillingsvindu for ny, norsk kokekunst på 80- og 90-tallet. Det var også her én annen kokkeprofil, Odd Ivar Solvold (Årets kjøkkensjef i 1995) ble oppdradd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 1988 dro lagleder Ludl til kokkenes OL i Frankfurt am Main med sju landslagsdeltakere. Norge stilte også med ett medlem i juryen som bedømte de 30 nasjonale lagene. Før Berlinmurens fall, og Erfurt ble åsted for konkurransen, var den lagt til Vest-Tyskland.

-Skal jeg være lagleder til Kokkenes OL, så vil jeg plukke deltakerne selv, svarte Ludl da han ble spurt. Han visste hva de gikk til;  1988-OL var hans femte konkurranse ved IKA-Hoga, messen som OL er del av. Ludl hadde deltatt som individuell utstiller, lagdeltaker og dommer tidligere.

Ett år trente de; Harald Osa, Lars Erik Underthun, Hans Robert Bruun, Lars Barmen, Arne Brimi, Bent Stiansen, Siegfried Thallinger og Eyvind Hellstrøm.

-Selvsagt satser vi på best mulig plassering i OL. Men jeg har en langt mer langsiktig plan med dette laget, uttaler lagleder Ludl i ”Den store matbildeboken” fra 1988 med presentasjon av laget. Han mener at samtlige ved siden av å være topp kvalifiserte fagfolk, hver især er gode ambassadører for bransjen. –De har alt visst å skape positiv oppmerksomhet rundt gastronomi og kokkekunst. Og de har lært å markedsføre seg selv og det høye nivå de står for.

Ludl må i tillegg til å være en fremragende matkunstner, ha vært en sjelden dyktig talentspeider og utvikler. De syv håndplukkede ungkokkene han tromlet sammen til et landslag, har siden satt standard for samarbeid, og de har hver for seg vært forbilder og ambassadører for norsk gastronomi.

-Motet var på topp da vi dro til Frankfurt; vi var klar for å høste medaljer, husker én av deltakerne, Harald Osa. Anretningene som vi trodde var topp, så faktisk ikke ut. Vi kom hjem med en trøstepremie, men hadde lært på den harde måten. Og vi hadde i tillegg hatt mye moro og slit. Slikt sveiser lag sammen.

Tidlig på 1980-tallet ble Jans Mat & Vinhus i Stavanger et valfartssted for finsultne fra inn- og utland. Kjøkkenet ble bestyrt av Harald Osa, ungkokk med erfaring fra fine restauranter i Frankrike. Osa var i tillegg til en dyktig kokk også samfunnsbevisst. Han oppdro lokale produsenter og leverandører. Han bidro til å myke opp fundamentalistiske importregler. Og han innså tidlig behovet for å gi fagfolk videre skolering, og noe å strekke seg etter. I miljøet Osa var en del av i Stavanger oppsto Norgescup for kokkelærlinger i 1990. Året før hadde han selv forlatt Jans for å bli første leder av Gastronomisk Institutt (GI) som skulle ta formell styring av videreutvikling og nyskapning i faget.

-Samtidig som jeg skulle bidra til å bygge opp GI, takket jeg ja til å bli landslagkaptein. Vi skulle vise allerede i neste OL at vi holdt et faglig nivå i toppen. Og det gjorde vi, med gull og sølv i blant annet OL, Salon Culinaire i Singapore og American Culinary Classic, forteller han.

Osa var deltaker på landslaget 1986/88, 88/92 og 1992/96 som kaptein. Siden gikk han inn en periode i en managerrolle. ”Norge på tallerkenen” heter 96-lagets bildebok. Her deltok foruten landslagskaptein Osa, Odd Ivar Solvold, Frank Baer, Lars Lian, Nina Sjøen, Jørn Lie, Trond Moi, Tor Morten Myrseth og Yngvar Nilsen.

-Men den viktigste deltakeren på hele 90-tallet var kanskje mannen bak kamera; fotograf Bengt Wilson. Riktignok er han æresmedlem i NKL for innsatsen med å organisere, skaffe penger og mediaomtale, samt  sjaue når det trengtes, men kanskje han ikke har fått den heder han fortjener, understreker Osa, som hadde ulike roller tilknyttet kokkelandslaget i 12 år.

Nå var generasjonsskiftet i gang etter at førstegenerasjons norske kjøkkensjefer hadde bidradd til en ny vår for faget og norsk kulinarisk utvikling. Men nye navn og ny heder ventet i et nytt århundre.

Et navn som i tillegg til Ludls og Osas har skrevet seg inn i kokkelandslagets historie med store bokstaver, er restauratør Sven Erik Renaa. Han ble deltaker på landslag og ungdomslandslag allerede i 1997. Siden 2005 har han vært landslagsmanager. I tillegg til å vinne mye heder og medaljer med laget, har Renaa også deltatt i Bocuse d’Or i 2007. – Og det er først med hans innsats og ekspertise det norske kokkelandslaget har klatret til topps, fastslår Osa.

Renaa er den nye generasjons faglige lagbygger med bred suksess over mange år.
Hans drivkraft til å fokusere på nyskapning, kvalitet og resultater smitter over på hele laget.
Det norske kokkelandslaget har hatt en stor utvikling under Renaas ledelse fra 2005;
Norge ble beste nasjon i Luxembourg i 2006. –Det var første gang et norsk kokkelandslag vant en slik konkurranse totalt, forteller en stolt landslagsmanager, Sven Erik Renaa. Laget ble beste nasjon i varm mat i Chicago i 2007, og sist, men ikke minst OL-mester i Erfurt 2008.

I tillegg til denne suksessen med landslaget, kan Renaa se tilbake på flere betydningsfulle individuelle utmerkelser som blant annet årets kokk og årets kjøkkensjef fra henholdsvis 2000 og 2008.

Når han nå begynner på sitt femte år som landslagsmanager, er det med samme vinnervilje og målsetting som tidligere år:

-Jeg blir inspirert av dem som driver med sport og som motiverer seg OL etter OL. Når jeg møter den nye landslagsgjengen, kjenner jeg igjen følelsen. Da kjenner jeg lysten til å vinne, forklarer Renaa. Som nå kan inspirere landslagskapteinen i kjøkkenet daglig; Jostein Medhus er kjøkkensjef i Restaurant Renaa i Stavanger.

-Vi kan vel si at Edgar, jeg og vår samtidige var med å legge grunnlaget. Men det var først med Sven Erik og hans utvalgte at det norske laget nådde kokkehimmelen. Og siden har de bare fortsatt å sette Norge på det kulinariske verdenskartet. Imponerende, sier Harald Osa.